IKKE SOM DE ANDRE av Sigve Lauvaas * Side 2-8 (Bok 12-2012)

K.Herredsvela-Ill

Side 2

TREN

Tren deg opp.

Snakk med noen du er glad i.

Snakk tydelig, og i bilder,

Så du kan bli kjent med apparatet

Før lekene begynner.

Spør ikke om alt,

Og ha noe for deg selv,

For øvelsene er mange

Og alderen tærer.

Best er det å trene fra ungdommen av,

Mens genene er på topp,

Og du kan friskne til av vann

Eller en venn.

Snakk så blodet tuter og lengter

Til kjæresten i rommet,

Så ingen tror du er ensom

På vei til streken.

BEHØVER RO

Snakk om skjønnheten og varmen

I forholdet til den ene,

Så ingen faller mellom to stoler

Og vraker livet.

Du behøver ro til å tenke klart

Og en å være sammen med,

Uansett hvor smertefullt det kan bli.

For ingen kjenner dagen.

Snakk om ord, og navnet

Som slår bobler i vannet og roper

Når du er alene.

Snakk deg frem på veien

Til du er avkledd.

Skjønnere enn øynene dine, har ingen sett,

Sier vi til den vi elsker,

Og havner i garnet,

Uten frihet, uten kontroll.

3

ENSOM

Vi er ensomme, og plages av de andre

Som merker oss med bobler av hysteri.

Vi som skriver skjelvende dikt,

Uten ordene går tapt,

Trenger en veileder med mange poeng

Før koden blir slettet.

Jeg kjenner meg igjen, og har mistanke

Om å være i samme båt som Roosevelt.

Jeg vil først og fremst skrive åndens lys

Som renner gjennom silen,

Og feste det til bilder i galleriet

Til minne om mitt liv.

TID

Har du tid nok? spør du kanskje,

Og rekker nesten ingenting

Før dagen har lagt seg i rommet,

Og du ligger naken ved siden av,

Som en jomfru på flyttefot.

Har du tid til en flybillett, eller en landing

På månen? mens byen raser,

Og alle varige forhold er brutt.
Eller vil du helst hjem til en kopp kaffe

Og litt sengevarme i armkroken?

Valget er ditt. Valget er ditt.

Og du får bonuspoeng for å velge riktig.

Slik er livet mellom henne og han.

Så lenge vi er annerledes skapt,

Har gleden og lykken blomstret på jorden.

At tid er mer verdt enn gull, er visdom.

Men ingenting er som livet og lyset.

Gjør derfor bålet ferdig før vinterstormen,

Så vi kan foredle våre hjerter

Før tiden renner ut, og vi må ta avskjed.

4 

SKRIVER

Jeg skriver best om formiddagen,

Og sent på kvelden.

Jeg speider etter bilder i horisonten,

Og språket lyser i gull.

Med litt vann holder jeg dampen,

Og skriver i skåler fra hagen,

Som danser i vind.

Jeg skriver til min fødselsdag.

Jeg skriver om fjellene i det fjerne

Og skogen med kongler,

Og teppet på himmelen

Med stjerner, og måne av gull.

Men mest skriver jeg om den ene,

Som for meg er den rette,

Og lar kjærligheten flyte

Som vann over hode og bryst.

DRØM

Lær meg å drømme om navnet,

Og se dine øyner.

Lær meg å tørke tårene dine,

Så jeg kan få fred.

Drøm i min drøm en tanke

Som bærer kjærlighet til alle land.

Fyll meg med kraft fra din himmel.

Lær meg å se.

Jeg lytter til dine hengende hager

Som drypper av gull.

Jeg drømmer et tilfeldig møte

Med min elskede.

Drømmens beger henger høyt,

Og jeg vil aldri slutte å drømme.

Drømmen er livet i ånd,

Åpenbart for engler.

5 

BRUDD

Bruddene er mange.

Til slutt brytes alle lenker,

Og uforskyldt og evig

Kommer en høysommer.

Blir du med?

Blir du med i blomsterkransen

Som vekker døden, og skaper liv?

Bryt ut i jubel. Bryt ut av ringen

Som holder oss tilbake.

Gå stille over plenen,

Og bli uforskyldt ren.

Brudd av sener og bein,

Brudd på avtaler,

Brudd med den elskede

Som allerede er fugl i vinden.

Hva gir du for det?

Bryt brødet, og gi meg.

Og la meg få drikke din vin.

Jeg skal bryte opp muren

Og bli engel igjen.

SØYLER

Gi meg en søyle i ordet,

Så huset står støtt.

Ensomt kan treet strekke sin kropp,

Mens du åpner favnen, og spiser eplet

Med god appetitt.

Gi meg en søyle av ånd til min reise.

Gi meg et tempel med spir.

La meg få møte en engel i døren,

Og du er for evig min.

Huset skal vokse, og røttene gro.

Men, den som vil kjenne åndens frukt,

Må vaske sin panne, og kysse støvet.

For av støvet skapte Gud.

6

LYSET

Lyset skinner blått i fjell.

I natt drypper gull på jorden.

Og under teppet av vevd lin

Leker barnet gjemsel.

Lyset innhyller meg, og gjør meg varm.

Med levende øyner kan jeg se

Hellige beger.

Og englene skjenker sine barn

Mens stjernene lyser.

Lyset flammer på jorden, og åpner dører.

Og blomstene springer på marken.

Og jeg har fått kjærlighetsbrev

Av en barndomsvenn.

BRØNN

Skulle jeg bli misunnelig

Over barnet som kryper på golvet,

Som lærer ord,

Og elsker å pludre høyt.

Skulle jeg legge lokk på brønnen

Som gir ord til grøde,

Og lyser så verden elsker og ler?

Nei, drikk siker barnet, drikk melk

Til vandring i mørke og lys.

Det er et inderlig håp,

At brønnen aldri blir tørr.

Jeg skinner i glansen av ditt ansikt

Og drikker av måne og sol.

Og ordene dine er honning og kamfer,

Kjærlighets frukt, det levende vann

Som forvandler vår sjel

Og skaper søsken på jord.

7 

FORMER

Jeg går vill i ordene.

Alle formene villeder.

Selv en nydelig design

Får meg til å vakle.

I dag er resten av mitt liv.

I morgen er en ny sjanse

Å finne fred, og oppnå harmoni.

For å oppleve indre fred,

Må en forberede sjelen.

Det er ditt øyeblikk.

Det er du som må gripe roret

Og styre i rett kurs.

Vi lever, og spiller biljard,

Kjører bil, og treffer nye venner.

Vi tørster etter å nyte helheten,

Møte vårt innerste.

Vi ønsker å nyte livet,

Være til som et åndelig tempel.

Vi vil være en katedral for Gud,

Og tørster etter å bli koblet

Til en hellig sammenheng.

Vi ønsker å bringe hverandre hjem.

La brødre og søstre få se lyset

Som opplyser verden med visdom,

Og skaper fred.

Ordene tar form, og helheten

Blir til en levende katedral.

Gud har designet oss,

Derfor er vi en juvel i byggverket.

Kom nærmere, sier Skaperen.            

Grip dagen, og forbered morgendagen.

Det er aldri for sent å begynne.

Forbered deg til å erfare det ypperste,

Og møt din egen, rene og sanne, natur,

Guds hellige design, med kjærlighet.

Det er målet med livet.

8

NATUR

Vi kan dele bekken mellom oss,

Og syrintreet.

Vi kan dele stien til Kreklinghagen,

Og rosebusken.

Hele verden kan vi dele mellom oss,

Og granske skriftene.

Vi kan dele skogen og fjellet,

Og alt som er.

Vi kan dele ordene og musikken,

Lyset og vinden.

Alt kan vi dele mens vi lever.

Og etter vinter, kommer vår.

ORD

Ordet er mer enn ord,

Og lyset mer enn lys.

Alt er blitt til av det ene frø.
Liv er liv, til det en gang må dø.

Jeg ligger og bryter brødet,

Som Jesus i Betania.

Alle bør smake, og kjenne

Kraften som Gud vil gi.

Ordet er mer enn håndtrykk,

Vinen er mer enn vin.

Ditt ansikt skal lyse for andre,

Og lovsangen skal stige i sky.

Ut til den store skare

Skal ordet forkynne fred.

Kjærligheten berører vårt hjerte.

Gud velsigner vår sjel.