IKKE SOM DE ANDRE av Sigve Lauvaas * Side 9-18 (Bok 12-2012)

K.Herredsvela-Ill

Side 9

SJEL

Min lille sjel kan fly.

Av kjærlighet kan jeg fly

Gjennom himmelrommet.

Mine tenner er skjult,

Men leppene danser i ord

Som synger ditt navn.

Om skyene tykner til,

Er min sjel ny, i lys av engler

Som flyr over og under

Det hellige tempel.

Og sjelen er med i koret.

Og lyset gir krefter til å bære

Vårt lille offer fram.

Og sangen lyder i høyden,

Der sjelen er svøpt i kransen

Av hellige kvinner og menn.

Om verden forgår, er vi sammen

I ordet som ånder av lys.

Og sjelen flyr som svaner,

Og danser i kildevann.

KVINNER

Kvinner strømmer gjennom toget.

Noen smiler til en hilsen.

De strømmer gjennom livet,

Og åpner bagasjen når de kommer fram

I sommerkvelden.

Kropper hviler i graset,

Og slanger seg mellom trær.

Noen hilser med føtter, i tynne klær.

Kvinner strømmer til fjellet, og svetter i nye sko.

Noen er vant til å klatre, og sleper i takt.

Men alle kommer til målet, i livets karusell.

Og alle har sørgedrakter, og bor i telt,

Etter vulkanen i Asia.

Side 10

VENTEROM

Akkurat nå er jeg på venterommet

Og venter på en ny utredning

Før noe blir gjort.

Doktoren sier det er galt

Å ikke gjøre noe,

Men ventetiden er lang.

Og jeg får reise hjem noen uker

Til neste konsultasjon, og nye prøver.

Så er jeg på venterommet igjen,

Med titalls andre,

Med gamle blader, og aviser som roper

Snakkebobler i rommet.

Jeg venter at noe skal bli gjort,

Men dama sier det er pause,

Og skjenker kaffe til alle som vil ha.

Jeg sitter taus, og ber om å få gå,

Og sovner visst i musikken

Som ruller gjennom rommet,

Like til henne som vekket meg,

Og sier, tiden er ute.

Jeg må komme igjen en annen dag

Til en ny runde, til nye folk

Som ingen forstår.

Det er internasjonalt på venterommet

Og i klinikken, der alt foregår.

Og jeg kan ikke et ord,

Men har god rutine, og sitter

Til jeg blir ropt opp i høytaleren

At jeg må møte i skranken

Til en ny avdeling.

Og der er nye ventekøer,

Og jeg kommer sist.

Side 11

ELSKE

Jeg sa, du hadde glemt å elske,

Og vendt tilbake på første klasse, mens jeg sov.

Du hadde glemt at du var gift,

Og hadde pant for alderdommen med flere,

Men du elsket min hjerne, og mine lår. 

DEN ENE

Jeg tenker på deg når kveldsolen skinner.

Jeg tenker på deg når kveldsolen går.

Hver time på dagen er du den ene.

Jeg tenker på deg gjennom alle år.

Og om du vil komme, er døren åpen.

Og lerken skal spille i gladlys vår.

Jeg hører din stemme, og ser deg i speilet.

Du er jo blomsten, min elskede stjerne.

Jeg ser deg, og lytter, kysser din panne.

Du kommer i kveldssol, og gjør meg yr.

Velsignet skal være alt som du tar på.

Velsignet din kilde til nærhet og eventyr.

LANDSKAP

Det er litt rart å tenke på.

Jeg vokste opp blant fjell.

Nå sitter jeg i Portugal

Og spiser rå makrell.

Jeg gikk min vei, og stier, høyt,

I vilden sky.

Jeg hadde store tanker da,

Med vinger som et fly.

Men ingenting ble helt presis

Som drømmen i mitt liv.

Jeg reiste titt som liten gutt,

Og havnet i Paris.

Nå fikk jeg se en naken kropp,

Og ingen var som den.

Den gav meg nærhet til en topp,

Ja to, som kantarell.

Jeg like best litt bølgesus,

Og reiste nord til Røst.

Her møtte jeg en pikelill

Som gav meg mot og trøst.

Side 12

TID

Det er tid til å dele

I morgenlandet.

Det er tid for hender

Som gir underveis.

Over alle dyp er tid

For hverandre.

Det er tid for den ene,

I kretsen av flere.

Det er tid for preludiet

Og blomsterbuketter.

Postludiet hilser

Fra skipet til porten.

Du trenger et visum.

Og bønnen gir svar.

Tiden er nåde

I ekko av klokker.

Ditt underlige hus

Med tepper på veggen,

Er tiden som venter

Alt som skal skje.

Tiden er mangfold

Med frukt som modnes.

Og vi som får leve

Er søsken på jord.

HJERNE

Elsk min hjerne, elsk

Det høyeste på kroppen.

Gi meg øyeblikkets gave.

Elsk meg når jeg står i dusjen.

Elsk med renhet.

Gi meg roser.

Du er vakker. Elsk min hjerne.

La oss sammen elske kroppen.

Gi meg gløden til å vokse.

Side 13

LENKET

Jeg er lenket til sengen.

Men, velkommen inn.

Det er ikke hverdagskost med besøk

Fra Manhattan.

Du har pc’en med.

Jeg er klar. Jeg er fri.

En kopp kaffe, og så…

Vi skal leke med ord.

Huset er åpent fra kjeller til loft.

Jeg ligger i sengen,

Og fjerner meg bort

Fra travelheten,

Og skriver dikt.

Har jeg gjort det før.

Det begynte en morgen i sekstitre.

Et dikt om en stav

En ny mandolin.

Jeg skrev dager og netter,

Og vokste til slutt

Inn i et rom med fjelluft og lyng.

Her skrev jeg i bilder,

Og elsket mitt strev.

Men ingen forsto meg.

Og vinteren kom.

FORANDRE

Møblere på nytt,

Se ut gjennom nye vinduer

Eller tråkke på plenen,

Som er et dyrebart teppe.

Poesien forandrer seg,

Og menneskene blir grå masse

Av sand og grus, helt gjennomsynlige,

Uten stemme og spor.

Jeg vil forandre livet, gå dypere,

Til kilden av ånd, og visdom fra Salomo.

Side 14

GJESTFRIHET

Om klimaet er godt,

Er gjestfriheten stor.

Jeg er en gammel mann

Om bord i en båt.

I går kveld var jeg på dekk

Og ble invitert

Til film og middag.

Jeg omgås synlige og usynlige

Langs motorveien.

Jeg elsker skjønnheten,

Og møter fristelser overalt.

Jeg er i min stue nå

Og driver med skriverier.

Det er ikke lov å tigge.

Kjærligheten skal være drivkraft

For meg, og mine.

Det er et mål.

Og gjestfriheten skal være enkel,

Men romslig, som en gammel skål.

ØVELSE

Jeg er opptatt med øvelse.

Kom igjen senere.

Jeg snakker i telefonen,

Trykker på pc, eller er bortreist.

Tankene løper maraton.

Jeg ble gammel i går, og ser frem

Mot en rød løper.

Jeg elsker kunsten å fly.

Jeg øver meg langsomt,

Og vinduet strekker ut havet,

Så øynene ringer.

Kona er reist. Og spillet om barnet

Fortsetter å drepe.

Det er puslete i mors mage.

Side 15

JOBB

Jeg har en jobb å gå til.

Andre går til byen

Og brenner tiden bort med prat.

Jeg tygger grovbrød

Og hviler i klokkelyng.

Hvor kommer alle bjellene fra?

Mens haver vasker kysten

Og trestammen vaier,

Ser jeg skyene drive bort.

Det er litt av en dag.

Jeg har fri, og er fri som fuglen

Som er ringmerket,

Og svever, svever

Med ustanselige armhevinger.

Jeg er lys i vinden.

Jeg er på jobb med ordene

Som veileder og tolker språket.

Jeg gjør mitt beste,

Som kongen sier.

Jeg er født til denne jobben.

LYTT

Vi kan lytte til vår egen pust,

Til bevegelser i naturen,

Til systemet rundt oss.

Lytt til greinene som forfølger oss

Med lange armer

Gjennom livet, mot fossen.

Lytt til de som forfølger

Og bedrar seg selv, som løper i blinde

Med åpne skjorteermer.

Vi kan lytte til hvert menneske,

Og grunne på hvor pilene treffer,

Med barn og barnebarn

Side 16

GREIT NOK

Det er vel greit å si hvem jeg er.

Si til deg over bordet,

At jeg er ingen skyskraper,

Men trenger en heis

Til privat bruk.

Jeg er litt mismodig av alt,

Og kjenner meg ikke igjen i gatebildet,

Men blir inspirert av Bach og Mozart

Som stadig lever.

Det er greit nok at vi arbeider,

Og pynter teltet med ord for dagen,

Som lyser i vind og vær

Til alle sover trygt.

SANNHET

Jeg hadde en visjon:

At sannheten var inni oss

Som et landskap, eller supermarked.

Det galt å velge rett.

Jeg hørte mørkhudet musikk.

Hva nå det er?

Og gikk til kirken i Alabama,

Der jeg møtte den blinde mannen.

Jeg tenker: Hvem er ikke blind?

Når denne kunne stråle som en hellig,

Og kjente sannheten,

Da er vi som umodne frø,

Ubrukelig for livet.

Sannhetens gave er å gi.

Dette er ingen hemmelighet.

Og vi er et tempel for sannheten.

Å elske vår neste som oss selv,

Er å være født til en ny skapning.

Ordet er sannhetens fødestue.

Som innpodet i ordet

Har vi sannheten i våre hjerter.

Side 17

DIKT

Det store hjerte dikter mennesker.

Jeg dikter mitt brød.

Jeg er ikke lenger frossen,

Men snubler fram i jungelen,

Og omfavner stien.

Jeg sliter med døende, og kysser for lite,

Og snart er det slutt.

Jeg skygger for solen, og gripes i angst.

Mine ben sover.

Jeg skal dikte om gull, men renselsen

Er et kapittel for seg.

Jeg er knust til døde, men brenner

Av lengsel til å gi.

Mitt hjerte er fullt av svaiende søyler.

Jeg trenger å elske mer,

Vandre i geografien til toppene,

Og lære vinden å kjenne.

Jeg skal dikte smuler til alderdommen,

Og la gjessene plukke restene

Til et festmåltid på flyplassen,

Der unge og gamle møtes.

KJÆRLIGHET

Jeg elsker den snille kjærligheten,

Og mediterer ofte i månelyset,

Og tenker på flyktningene,

Munkene og nonnene.

Kanskje de har et rikere liv,

Mer ånd i ryggsekken.

Jeg vet bare at et nytt avsnitt begynner,

Og det omhandler kjærlighet.

En rød tråd er trukket inn

Som en kjerrevei i Pennsylvania,

Eller over Alpene til en ny favn

Med prinsessebeger.

Side 18

PÅ SKOLEN

På skolen går det greit,

Litt opp og litt ned.

Nerver og puls

For kjæresten eller en annen

Under bratt tak.

Jeg gleder meg til våren,

Og nye tider.

Amerika eller poesi

Under Alpene.

Jeg kan gå langt.

Til skolen er bare et par mil.

Her har jeg forrådt noen,

Og er ikke glad for det.

Skolen har vinduer, og park.

Her er nedslitte trapper

Etter hundrevis studenter,

Og teologi.

Jeg fjerner meg fra skolen,

Og kryper inn i meg selv

Eller i en ny landsby.

Det er spennende å leve

Tett innpå naturen.

VELKOMMEN ETTER

Med disse linjer vil jeg snu flisa,

Og se etter stjerner.

Former i naturen gjør meg til maler,

Og sollyset gjør meg varm,

Som i ungdommen.

Velkommen kjente og kjære.

Jeg bevilger et vers med druesaft.

Det skal bli godt å se våren igjen,

Og høre fløyter i graset.

Jeg fletter en krans.

Min elskede har langt hår,

Og skal pynte seg på terrassen.