 |
| K.Herredsvela-Ill |
Side 37
FUGL
Om jeg var en fugl
Som kunne fly?
Om en kledde av meg vingene
Om natten?
Jeg ville bevise at jeg kunne fly
Og skape meg om
På høylys dag.
Og vingene skulle på plass.
Høyt på en grein.
Der satt jeg og ventet
Til jeg ble modig nok.
Så hoppet jeg ut
Med et brak.
Jeg datt boms i bakken,
Og flyet var smadret.
Fuglene ble stumme,
Og jeg var et vrak.
DØDEN OG LIVET
Fluer dør,
Og mennesker dør.
Noen tenner lys over de døde,
Og venter at våren skal komme.
Da skal løkene i jorden.
Takk for at noen ser meg
Mens jeg lever.
Jeg er et menneske med drømmer
Som stiger opp.
Jeg skal ikke dø som fluer,
Eller gras og lauv.
Jeg åpner mitt hjerte,
Og skjelver.
Livet har sin pris. Det er døden.
Men lyset overvinner alt.
Jeg skal bo i stillhetens lys
Gjennom lange tider.
Side 38
SKRIVER
Jeg skriver,
Og har skrevet unøyaktig
Gjennom mange år.
Korrekturleseren er borte,
Og mine ord står åpne for fall.
Alt jeg skriver er grus og leire.
Kanskje noe kan formes
Til drikkeskåler, eller vaser
For roser og tulipaner.
Jeg skriver ikke vakkert.
Det er min kunst.
Litt rufsete må det være,
Uten rim og digidarier.
Selv om Gud finnes,
Må jeg skrive noen ord.
Jeg tror ikke på det store salget,
Men trenger en grubleboks,
Et verksted for ideer
Og hemmelige tegn.
BUD
Kan hende var en engel på døren.
Men ingen lukket opp.
Jeg var i dyp søvn,
Da jeg hørte traktoren til naboen
Jafse med seg en meter snø.
Gang etter gang har underlige ting skjedd.
Noen har fått et bud.
Gjesten var en fattig bror
Som ba om en seng.
En engel iblant oss skulle alle ha.
Jeg har nok flere,
Og er godt beskyttet mot kikhoste og astma,
Men faller for fristelsen for god mat.
Jeg klarer meg nok, med kongelig assistanse.
Det er et privilegium å leve
Med venner i rommet.
Side 39
SISTE
Kanskje er dette det siste jeg skriver,
Mens snøen er på dørhella,
Og snøklokkene sover.
Om de jordiske spirene sover i vinterdvale,
Kan andre svare for.
Jeg vet bare at våren er i anmarsj.
Det siste jeg gjør på kvelden,
Er å slokke lyset.
Så kan jeg be fadervår.
DELTA
Ikke alle vet at livet
Er en deltagelse.
Vi får utdelt vår nummer,
Og startstreken er ved fødselen.
Jeg deltar ikke i maraton, sier du.
Men livets løp er mer enn en maraton.
Målet er langt fremme,
Og mange går ikke over målstreken
Før de er passert hundre.
Lykke til. Det blir litt av et res
Opp alle motbakkene,
På slettene, og over fjellet til andre siden.
Vi kan bare lade opp,
For her får alle bryne seg,
Både små og store.
BEKK
På fjellet lengter jeg etter en bekk.
En bekk er en livåre
For planter og dyr.
Sildrebekken bak eldhuset
Er en kilde fra dype brønner,
Og gropa er stor nok for et melkespann.
Holdbarheten gir nye krefter.
Side 40
VIDERE
Alltid videre i livet
Med noe vi har kjært.
En stjerne blinker i det fjerne,
Og syriner spiller gitar.
Vi skal videre gjennom tuneller,
Og lyser med kropp og sjel.
Et ansikt lyser for alle,
Og navnet er vårt svar.
Toget går videre med oss,
Og stopper ved reisens slutt.
Vi varmer oss litt med kakao
Mens lysene blinker for gult.
Vi er drivved fra fjerne kyster,
Og skal vider med en båt.
Over fjorden er siste etappe
Til sluttspill og bildebål.
FLYR
Mellom fjellene flyr jeg,
Mellom mennesker har jeg et hjem.
Jeg flykter for storm og uvær,
Og stenger min dør igjen.
Jeg flyr som en utvandrerskare
Av fugler på vei mot syd.
Jeg er en flyktning i livet,
Uten venner, med øresus.
Jeg flyr fra det kalde Norge
Til en øy i Karibien.
Her sitter en jomfru og venter,
Og jeg er dårlig til bens.
Jeg flyr fra et krater i Hellas,
Til hellige Peters plass.
Gud hjelpe den arme synder
Som flyr i en stille natt.
Side 41
LANGSOMT
Langsomt vil jeg bli et fjell
Som er høyt nok.
Her vil jeg skue ditt ansikt,
Som lyser min vei.
Langsomt vil jeg vandre i sivet,
Og følge i Mose’ spor.
Jeg fryser av nød og smerte,
Og skjuler mitt navn.
Langsomt går tiden med meg
Over myr og mo.
Jeg skal leve om solen går under
I lyset fra Israel.
LYS
Kan lyset tørke inn
Som mennesker?
Kan kornet spire i ørkenjord?
Nådeløst kommer befalingen,
At vi må våkne.
Og akkurat da ser jeg
At lyset er ved å slokne.
Lyset blir til rennende vann
I fjellet.
Og isbreen går under i bølger.
Våre lysestaker slokner en gang,
Og alt blir stummende mørkt.
Hva skal vi da med bokstaver,
Og bøker om alt?
Lyset brenner broer,
Og gir håp for livet.
Akkurat der jeg er nå, leser jeg flammer
Fra ungdommens dager.
Jeg er om bord i et luksusskip
På vei til Karibien.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar