Side 19
TREFFES
Noen skal
treffes,
Og jeg
oppdaterer meg
På
kafeen, og dikter et vers eller to
Om å
vente på trikken
Til alle
sover,
Og gå
hjem alene.
Noen
treffes hver dag,
Og
trenger å treffes, for dagene er slik.
Og solen
ser oss som en skygge i landsbyen,
Og
beundrer oss for det.
Ja, vi
treffes hvert sekund av
Usynlige
tråder, og presenterer oss,
Uten å
vite til hvem,
På veien
til jobben, i toget eller trikken.
For alle
vil komme frem,
Og alle
har hjernen til verktøykasse
Fra solen
står opp, til den går ned,
Med litt
pause mellom slagene.
For vi
trener alle å puste.
ORD
Ord
splitter folk, og binder
Som sterk
lim.
Og jeg
lengter etter å se ordene
Som
tangenter,
Og elsker
høyt spill
Om å
elske systemet,
Og
opprettholde byggverket.
Ordene er
et eget kapittel i skapelsen,
En hilsen
til hverandre,
Et smil
fra, og til.
Ordene
hjelper oss å se.
Vi er
smålige om vi ikke ser ordene,
Og møtes
som barn igjen
For å
høre eventyret om trollet
Som
oppfant flyet,
Eller
fortellingen om vinterkvelden
Med alle
hjul i blått.
20
MØTE
I det
lange løp
Går vi
ifra hverandre,
Eller
møtes igjen
Til
melodien av Grieg,
Eller country.
Vi møtes som elskende folk
Og spiser med pinner
Eller drømmer.
Og natt og dag er borte
I melodien.
Det tar lang tid å komme frem
Til møteplassen,
Der vi kan
Og se etter den perfekte
Som tilgir meg.
SAMMEN
Vi konverserer
Og går tur i landskapet
Med nykjøpte klær,
Eller skriver brev
Med heftige ytringer,
Som kongeskipet tar med
Over Atlanteren.
Vi er sammen, og født
Som brennende busker
I en ørken som distraherer
Vår vakre hud.
Og mister
noe på veien,
Der vi
lever bak stengte dører,
Før vi
mister alt.
Sammen på
Gamlehjemmet,
Som er
varm for årstiden,
Men
lukket for innsyn.
For vi er
mennesker i landskapet
Med
handikap,
Og må
skjules for forbipasserende,
Enda vi
kan språket, og synger bordvers.
21
NAKEN
Med tanke
på den ene
Som fikk
meg inn i lyrikken,
Føler jeg
meg naken
Og alene.
Og
vennene forsvant
I leken
med ord.
Og jeg
ble igjen alene,
Som
flyktning på jord.
Jeg
eksisterer i diktet,
Og for
den ene i verden,
Men er
fremmed for andre
Og naken,
til salgs.
Men ingen
problemer
Syr
leppene sammen.
Jeg lever
i bilder, og leker
I dammen.
FORTELL
Fortell
om krigen,
Og vis
oss stjerner.
Ta hånden
til henne
Som
strekker halsen.
Ømt skal
vi vandre,
Og lykken
skal blomstre.
Kjøp meg
en blyant
Så
skriver jeg navnet.
Alle skal
vite
At vi
hørte sammen.
Sannheten
gav oss
En nøkkel
for livet.
Fortell
om min fortid,
Og følg
meg til graven.
Gi meg
litt honning
Og lys
mine ord.
22
SLOSS
Det er
farlig å sloss,
Sa en
bredskuldret kvinne.
Rekk meg
din hånd.
Å leve
livet
Kan føre
til brudd.
Men alt
er et spørsmål
Om makt
eller status.
Vi sloss
for å elske
I tanker,
i lyset,
Og
glemmer vår neste.
Vi lever
som utskudd,
Og sloss
for å vinne.
Vi ærer
den ene,
Og
opphøyer livet.
SANG
Syng for
meg noe
Fra
rosehagen.
Syng meg
i søvn med deilige toner.
Gjør meg
et ærend
Før dagen
går.
Tørk støv
av sangen
Om
blåveispiken.
Syng meg
frisk
Med din
gode stemme
Før
klokkene slår.
Syng for
meg barndommen,
Som gikk
så fort,
Og favn
meg med hendene dine.
Gi meg et
teppe av ekte ull.
Se meg
før dagen er omme.
Kom hit
til min stue,
Kom til
min seng.
Syng til
mitt ensomme hjerte.
Jeg skal
i vinden, som gras og lauv.
Som blomsten
er du, min kvinne.
23
FLYPLASS
Jeg er en
flyplass for ord
Som
kommer som regn eller hagl,
Som
underlige frø på reise
Fra
kontinent til kontinent.
Jeg tar
imot vannet
Som
flyter over sine bredder,
Og samler
alle verdens hav i min hånd.
Vannet
strømmer over og under jorden,
Og skaper
årer i landskapet,
Så
kjærligheten kan blomstre
Og druene
modnes.
Jeg er en
flyplass for lys,
Og tar
imot med åpne armer.
Og mine
venner får drikke seg utørst
Av
stråler fra sol og stjerner.
VANN
Vannet
vet veien.
Og vi bør
vite sannheten
Før klokkene
slår,
Før
vannet renner bort
I en
ukjent tunnel.
Vannet
har en egen kraft,
Som
flyter i barnet
Og skaper
energi
Og
kjærlighet.
Vannet
kommer innom,
Som en
følelse,
Og blir
til is.
Vannet
koker, og gir
Seg selv
til oss.
Vannet og
ordet
Gjør
virkeligheten mulig,
Og vi drikke
til visdom
Fra Sereptas
krukke.
24
SPEIL
Ikke som
et speil av de andre,
Ikke som
gammel vev.
Jeg er
ny, med krage,
Og hatt
fra Lyon.
Bildene
bortenfor solen
Kommer
med navn og stas.
Jeg er en
fattig enke,
Gjest med
nonnestav.
Mitt verk
var å male kirker.
Jeg
smykket mitt hus med det,
Til
klokkene begynte å kime,
Og
himmelen lyste fred.
UTSIKT
Utsikten
er som et puslespill,
Med fjell
og dal og fjord.
Og veien
mellom alt
Er veien
min.
Sjelen
får hvile i hytten
Som
ligger lunt i sør.
Velkommen
kjære nabo
Til
klostertun.
Kom, la
oss sette sammen
Bit for
bit til bildet.
La
ensomheten få vandre
Som sol i
hav.
ORD
Ordene
kler meg, som ånd og luft.
Og våren
er i meg som ordet
Fra
himmelens blomsterbusk.
Jeg kler
meg med ord fra det høye,
Og
gjemmer meg i din favn.
Bortenfor
alt er ditt øye,
Som lyset
i Jesu navn.
25
FARVEL
Farvel
til regnet.
Jeg har
brutt alle lenker.
Og
plommene er modne
For
høsten.
Farvel
til fjellet,
Og det
fuktige graset,
Og
epletrærne i hagen.
Farvel
med tårer og smil.
Jeg
dikter litt glede.
Mitt
hjerte er fylt til randen
Av dufter
og smak.
Og
overalt ser jeg venner,
Og den
ene.
En himmelstjerne
i gull.
Farvel
til stien, og skogen.
Jeg tar
vingene på,
Og reiser
med båten i kveld.
Jeg svermer
på havet
Mot hvite
kyster,
Og kysser
dine mørke druer,
Og alt
jeg kan få.
NAVN
Du
hvisker mitt navn,
Og jeg
holder deg fast.
Du sier
med øyner
At vi
hører sammen.
Du kysser
i blinde,
Og gir
meg et håp.
Navn er
en gave,
Du elsker
mitt bilde.
Jeg ser
deg i drømmer,
Og
hjertet slår heftig
Jeg
elsker en kvinne.
Og hvisker i øret:
Skål for i aften.
26
KØ
Sjelen står fremst i køen,
Men slipper ikke inn.
Tråkk ikke meg på helen,
Sier den late.
Jeg har et hus for drømmer
I ensomhet.
Hvem kommer med kosten
Når jeg reiser?
Køen til matbutikken
Gjør meg matt.
Velkommen igjen sier fruen
Som serverte te.
Sjelen er viktig til alt,
Sier prest og klokker.
Menigheten står i manntall,
Men glemmer ordet.
SEILE
La oss brette opp armene
Og seile med vinden.
La mystikken leve.
Vi går i land.
Det bobler i ord fra alle kanter.
Musikken strever,
Og noen må sove.
Vi setter opp teltet, og bålet brenner.
Vi seiler om kapp
Til en ny horisont.
La seilskuten lyse. Lær kunsten å se.
Vi krysser bølger,
Og mediterer.
Vi trenger selskap, og elsker, elsker.
Og gleden er fager
Som hvite engler.
27
MINNER
Svalene flyr
Over tørre blader og jord.
Måtte hvert vingepar finne sitt hjem,
Så de kommer igjen.
Se, de flyr høyt mellom skyer
Med kraftige skjær.
Måtte de bare få hvile en stund,
I hjertenes øy.
De flyr over bølger på himmelbuen
Til engler og stjernekor.
STILLHET
Svalene reiser i stillhet
Til et nytt kontinent.
Tusen mil.
Tusen mil til Afrika,
Med stjerner som veiviser
Og sol og måne som søyler.
De skriver med vinger
En forunderlig skrift
På blå pergament.
I stillhet over landskapet
Reiser de i vemod,
Bare med noen få stopp.
Når tanken er full av næring
Letter de fra basen, og flyr.
Svalene er et speil
Til menneskenes flukt.
De bygger sitt rede med klokskap,
Og svever under låvetak
Med unger av gull.
Så reiser de en morgen i stillhet
Til toner av klokkelyng.
28
FJELL
Noen fjell er runde,
Andre er krater med bratte stup.
Noen fjell er søyler og pyramider,
Himmelstormere.
Lofotveggen reiser seg med spir,
Og speider i havet.
Vi trenger alle et fjell, og en måne,
Til drømmer og dikt,
Til rekreasjon for hjerte og sinn.
Fjellet spiller fiolin i skumringen,
Og roper i storm.
Bak fjellet er glemselen,
Og horisont til nye fjell,
Roser og groblad
Og evighet.
EN ØY
En øy i havet
Er som ingenting mot Gud.
En øy som synker, og blir borte,
Finnes ikke mer.
En øy er en oppankret båt.
Når kjettingen ryker,
Driver båten i Ingenmannsland,
Og kruttet forgår.
En øy på åpne havet
Kjemper med bølgene, og taper,
Som en vulkan uten ild.
Når en øy blir borte, roper de vise.
Men ingen forstår Gud.
Og ingen forstår regndråpene
Som får frøet til å spire.
Det er en hemmelighet,
Som lyset og livet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar